TIDSVITNENE

I dag er feirer vi frigjøringen i 1945, og vi har heist flagget. Dagen får meg til å tenke på de mange fine møtene jeg har hatt med tidsvitner fra krigen, og som har gjort til at jeg etter hvert har skrevet manus til forestillingene «Flyktningelosen», de tre ulike episodene i «Operasjon Oleander»: «Flukten», «Muldvarpen» og «Vargtimen», og nå er helt i starten på et nytt filmprosjekt knyttet til andre verdenskrig som det skal bli spennende å jobbe med videre. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie formidle hvor mye disse møtene med tidsvitner betyr for meg. Det jeg kan si er at disse dagene hvor jeg sitter der med en kaffekopp og samtaler med mennesker som har hatt sterke opplevelser knyttet til krig, er blant mine aller mest givende arbeidsdager. De gir meg en innsikt og forståelse jeg ellers ikke ville fått, og det er noe helt spesielt med å sitte ansikt til ansikt med mennesker som selv har kjent på kroppen hva krig og konflikt gjør med oss som folk.

 

Det startet med mine egne besteforeldre som fortale om hvordan de snek seg ut på natta for å hjelpe flyktninger til å få litt mat og varme i livet, og siden tok dem med på en strabasiøs ferd over til nabolandet Sverige. Senere fortsatte det med sterke fortellinger fra mennesker som har sittet i fangenskap, som selv har vært flyktningeloser eller flyktninger, eller som var små barn under krigen og så sine foreldre bli slått ned og torturert foran sine øyne. Noen har også mistet sine kjære i likvideringer, enten i henrettelser i Norge eller i en konsentrasjonsleir i Polen. Men det har også vært fortellinger fra folk som har vokst opp som syndebukker etter at seiersherrene tok seiersrusen litt langt, eller barn og barnebarn som har bært foreldrenes eller besteforeldrenes gjerninger på sine skuldre. Disse samtalene gjør også sterkt inntrykk.

De fleste samtalene har handlet om andre verdenskrig. Men jeg har også bevisst søkt møter med folk som har opplevd og opplever krig i dag, og det har vært givende å få med dette perspektivet sammen med de andre fortellingene. Som historieforteller søker jeg paralleller i dagens samfunn og forsøker grave i hva vi som mennesker i dag kan lære av fortida. Det finnes alltid mye kunnskap å lære av der. Og jeg blir selv aldri utlært.
Det gir sånn mening for meg å kunne trekke skoleklasser til disse forestillingene om andre verdenskrig og formidle historiene til dem slik at de kan gjøre sine egne tankereiser og oppdagelsesferder, ta sine egne samtaler med sine foreldre og besteforeldre.

Det er på slike dager jobben min virkelig gir mening for meg. Det er på slike dager jeg mer enn noen gang heier på kunst og kultur, og håper verden skal forstå hvor viktig det er at vi tar vare på historiene og fortsetter å fortelle dem videre. Og jeg gleder meg sånn til igjen å kunne invitere dere til nye forestillinger med rot i vår felles fortid – når enn det måtte bli. 

Gratulerer med dagen, alle sammen! Her kommer noen bilder fra noen av møtene jeg har hatt de siste årene: 


Kontakt oss

Scene Midt AS

Gamle Kongevei 24, 7650 Verdal

Telefon:+47 91641161

E-Post: [email protected]