8. mars – derfor skal vi fortsatt feire!

I anledning 8. mars legger jeg ut et bearbeidet kåseri jeg skrev i fjor og framførte på 8. mars-feiringen til LO i Trondheim.

Jeg heter Marte, og jeg er litt mann. Det var i alle fall den diagnosen jeg satte på meg selv i barndommen da jeg skjønte at jeg ikke var interessert i hverken Barbie eller babydukker. Måtte jeg absolutt være med på leken, ville jeg være pappaen som satt og leste avisa. Men aller helst ville jeg bygge barhytter i skogen sammen med min bestevenn Bjørn Magne. Vi tilbragte utallige timer der, og hadde en helt egen verden for oss selv hvor ingen stilte spørsmål om det var jenteleker eller gutteleker det vi drev med. 

På kveldene sang mine foreldre protestviser til meg som nattasang, og innprentet i mitt unge hode at jeg aldri skulle la noen være ekle med meg. Aldri godta å bli behandlet uten likeverd og respekt.

Her är en sång till modet, en sång till alle dom
som vågar tro på mårråndan
fast natten är så lång

Så gikk tida, jeg ble stor, og oppdaget at verden utenfor ikke va fullt så harmonisk som inni barndoms-kokongen min. For det var kanskje ikke alle som hadde fått høre taler om likestilling og respekt fra sine foreldre.  Det var ikke alle som hadde fått høre at det ikke var lov å oppføre seg som en drittsekk mot andre folk, i alle fall ikke uten legitim grunn. Kun fordi noen er født kvinne, for eksempel. 

Heldigvis er det ikke mange menn som har behandlet meg dårlig om gjennom årene. Jeg har jobbet både i medie-, teater-, film-, og musikkbransje i Trøndelag, med stort sett bare menn rundt meg, og har aldri har følt meg seksuelt krenket. Selv ikke da jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver innen fylkesadministrasjon og politikk opplevde jeg upassende seksuelle tilnærminger. Enten har jeg vel ikke vært interessant for tafsing, eller så har jeg vært heldig i valget av mannlige venner og nære kolleger. Kanskje er det rett og slett også slik at de fleste menn er skikkelige folk som ikke gjør seksuelle overtramp mot kvinner.

Mitt likestillingsengasjement har derfor vært ledet mer ut i verden. Til kvinner som blir tvangssendt på Koran-skole. Kvinner som blir tvangsgifta med en eller annen gubbe de ikke har lyst til å dele så mye som en cm av kroppen sin med. Kvinner som ikke får ta utdanning, og kvinner som blir utsatt for vold og overgrep. 

Men det skjer jo også her i Norge, ikke bare ute i verden…

Så er vi da så innmari likestilt her hjemme? Er jeg?

Hvorfor får jeg da, med jevne mellomrom, fremdeles kommentarer som «de klarer ikke motstå din kvinnelige gunst, vettu, det er derfor du får støtte til prosjektene dine». Det er ikke lenge siden jeg i fagmiljø faktisk begynte å føle at det er kvaliteten i det jeg leverer som er i fokus, ikke at jeg har vært modig, heldig, eller rett kjønn til rett tid. Antagelig har nok også kvaliteten på det jeg leverer økt med årene, men dette kjønnsfokuset og pratet om hvor heldig jeg har vært, har irritert meg. Mye. Selv har jeg alltid følt det har handlet om hardt arbeid. Mye hardt arbeid, og økende kvalitet av nettopp den grunn, som for alle mennesker vil jeg tro.

Om jeg nå er så innmari likestilt og lever like trygt og godt som gutta, hvorfor har jeg slutta å ta telefonen når det er fremmede nummer som ringer? Hvorfor er jeg livredd for å gå tur alene på kvelden? Hvorfor må jeg ringe polititet før jeg skal ha konsert i min egen hage? Enkelte tullinger har trua med å dukke opp og gjøre ting med meg når jeg minst venter det, og det synes jeg er alt annet enn greit. Jeg er usikker på om det handler om trakassering. Kanskje handler det mest om forskrudde ideer fra folk som ikke er helt i balanse med seg selv. Men jeg tror det også handler om likestilling. For det er et faktum at blant det lille knippet med folk som har bestemt seg for å være mine haters eller stalkers, er det kun menn. En skulle kanskje tro at en slapp slikt når man bodde på bygda og i tillegg er over førti år, men slik er det visst ikke. Det er noen menn der ute som følger med på alt jeg gjør utifra motivasjoner som er alt annet enn ok. De enten hater meg intenst eller legger meg for ekkelt stor elsk, med en del ubehagelige digitale tilnærmelser med på kjøpet som jeg ikke skal gå videre inn på her. 

We shall overcome
We shall overcome
We shall overcome one day

På en dag som denne kjenner jeg at mine formødres likestillingskamp puster meg i nakken. Fordi jeg har med meg ordene til mormor, som til tross for en meget skarp hjerne og ønske om å ut i jobb, forble ble husmor og passet telefonen for sin mann. Ikke noe galt i det i seg selv, og hun hadde nok et godt liv på svært mange vis, men jeg merket at mormor innerst inne hadde lyst til noe annet enn bare være husmor og hjemmeværende. Hun benyttet ofte anledningen til å si til oss jentene i familien at vi måtte sørge for å skaffe oss en god utdannelse, slik at vi var fri – fri til å velge vår egen framtid.
Kanskje tenker jeg også på mamma, som flyttet til Oslo et år da vi var barn for å ta etterutdanning. Bare slik kunne hun få råd til å etablere en egen heim for oss barna og henne. Det gjorde hun. Og klarte det. 

Men jeg tenker nok også i stor grad på meg selv og andre som meg. På et debattklima som har hardnet såpass drastisk, at det handler ikke om å måtte tåle kritikk lenger. Det handler om folk som skaper en redsel som er alt annet enn ok. De som har gjort meg redde, er menn. Noen få av dem har gjort til at jeg ikke bare er blitt redd for meg selv, men også for barna mine. For ja, både jeg og mine barn er fysisk underlegne en voksen mann, det vil vi aldri komme bort fra.

How many times must a man look up
Before he can see the to the sky?
Yes, and how many ears must one man have
Before he can hear people cry?

Finn deg en snill mann, sa mamma alltid. Det er ikke så viktig hvordan de ser ut, bare de er snille. Og jeg har virkelig vært heldig å ha mange snille menn rundt meg. Jeg har et ekteskap der vi deler på både matlaging, husarbeid og svangerskapspermisjon med største selvfølgelighet. Det har virkelig aldri vært et tema for oss. Og jeg har aldri følt at jeg har måttet ofre mer enn min mann. Jeg innser at jeg er heldig, men jeg er nok ikke alene om det. I Norge i 2019 finnes det mange menn som tar likestilling på alvor. Men det finnes også mange som ikke gjør det.

Jeg trives fremdeles best med gutta, enten backstage med bandet mitt, i klipperommet, eller ute på produksjon. Jeg er ikke så god på kvinner i flokk, skal innrømmes. Jeg passer bare ikke inn, og er blitt så vant til å kommunisere på guttas måte at jeg lett kan oppfattes som for hard eller rett fram i rene kvinnefellesskap. Jeg liker den uanstrengte og direkte praten i mannegrupper.
– Hallo, kan du kanskje si, det kan vel bli for mange groviser bakerst i turnébussen? 

Jo, men så er det dette: gutta forventer ikke at jeg skal bidra i mannepraten når den blir veldig manne-mann. De forventer ikke at jeg skal være det som per definisjon ofte oppfattes som mann, for jeg er jo kvinne! Med dem får jeg liksom være den jeg er. Være Marte. Og jeg trenger ikke interessere meg for hverken blomster på kontoret eller boller til fredagskaffen. For det er jeg VIREKELIG hverken god til eller interessert i. I kvinnefellesskap kan jeg kjenne på noen slike skjulte forventninger om hva jeg bør bidra med i samtaler og i sosiale settinger, hva jeg bør engasjere meg i, hva som bør oppta meg. Det hender jeg forsøker passe inn, men det går sjelden bra. Da går jeg heller under jorda, inn i min egen hule. Eller stikker til gutta. Til mannekollegaene mine, til mannen min og kompisene hans, eller til de få venninnene jeg har som er som meg- litt mann.

Jeg er ikke redd mer
Jeg vet hvem du er
Det kommer en tid, og snart er tiden moden

Jeg tror det er på tide å ta fram kampsangene igjen. På tide at pop- og rockeartister skriver om større ting enn seg selv og egen kjærlighetssorg. På tide at vi kvinner synger ut at vi er sterke, modige og verdig makt, og har vi det ikke i musklene, har vi det i hodet, i ordene og i viljen. Cause we all got stories to tell, som skuespiller Frances Mcdormand sa i sin Oscar-tale i fjor, mens hun ba alle nominerte kvinnelige aktører i salen reise seg. Det var et glissent syn. Og det ligger noe viktig her: Blant alle historiene som fortelles i verden, bør det være likevekt mellom ulike ståsted og perspektiv. For det har noe å si  hvem som forteller historiene, hvem som skriver dem, hvem som regisserer dem, hvem som styrer dem.

Jeg kommer nok fremdeles til å leke med gutta. Kanskje må jeg tvinge meg selv til å dra på et eller annet kvinnenettverksarrangement og gi det en sjanse. Jeg skal innrømme at jeg har vært dårlig der da jeg kjenner meg alt annet enn veltilpasset. Men jeg har også rukket å ha et par positive opplevelser gjennom midtnorsk filmbransje på arrrangement kun for kvinner. De gangene har jeg faktisk tenkt: kanskje var det greit at det var bare kvinner her? Om ikke annet for å snakke om hvordan vi alle skal greie ta plass og komme oss framover i en bransje som fremdeles er sterkt preget av mannlige ledere.

Mest av alt tror jeg at både jeg og andre kvinner ønsker å få sitte ved samme bord.
Som oss selv.
Som mennesker.
Sammen med masse andre spennende mennesker av forskjellig kjønn, rase, nasjonalitet, alder, sosial status– you name it.

Gjør vi ikke alle det?

I framtida håper jeg at 8. mars kan komme dit at det er modent for å handle mer om likestilling generelt, ikke kun om kvinnekamp. For det finnes grunn til å engste seg for utviklingen til unge gutter i utdanningssystemet vårt for tida. Og det finnes yrker hvor menn med fordel kan bli kvotert inn for å skape et mer balansert arbeidsmiljø, på samme måte som kvinner blir det. Men om vi fremdeles forholder oss til et maktperspektiv og hvem som i størst grad fatter beslutninger og sitter ved roret i dagens Norge, er mennene i stort flertall fremdeles. Det er også slik at de fremdeles tjener betydelig mer, selv i jobber der kvinner gjør akkurat samme innsats. Og det er i tillegg slik at mange fra den oppvoksende generasjon har vokst opp med foreldre med et nonsjalant forhold til likestilling, slik at de i ulike undersøkelser svarer at de ikke er opptatt av likestilling i det hele tatt. Noen undersøkelser viser også at en god del unge sier de ser det som naturlig at menn har flere lederstillinger og tjener mer.

Helt siden mine to døtre kom til verden, har jeg sagt følgende til dem: det er ikke så viktig hvordan dere ser ut. Det er det som er inni hodene deres som teller. Ta vare på det, og drit i leppestiften. Så har jeg latt dem surre rundt i longsen sin med bustete hoder, og virkelig forsøkt å gi faen i om de har vært pynta til korrekte anledninger eller ikke. De får tidsnok lyst til å stæsje seg opp, har jeg tenkt. Det skal i alle fall ikke være jeg som driver fram behovet for å se ut som Barbie-dukker allerede i barnehagealder.

Det er all grunn til å fortsatt feire 8. mars. Og det er all grunn til å fortsette si til hverandre at det er det som er inne i hodene våres som teller. Kvinnelig intelligens og dyktighet er såpass på frammarsj at det skulle bare mangle om vi ikke fikk samme posisjon og lønnsnivå som mannfolka – NÅ!

Gratulerer med dagen!

Marte Hallem

Kontakt oss

Scene Midt AS

Gamle Kongevei 24, 7650 Verdal

Telefon:+47 91641161

E-Post: [email protected]

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.